Selvstendighet i hverdagen

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en måte å organisere personlig assistanse på som gir deg mulighet til å bestemme hvordan assistansen du trenger skal organiseres. Det kan blant annet omfatte praktisk bistand og støtte til å delta i aktiviteter og hverdagsliv.

BPA skal bidra til større frihet, selvbestemmelse og mulighet til å leve et aktivt og selvstendig liv. Du bestemmer hvem som skal være assistentene dine, hva de skal hjelpe deg med, og når og hvordan assistansen skal gis – innenfor rammene av kommunens vedtak.

Lurer du på om BPA kan være riktig for deg?

På Snakk om BPA finner du et verktøy som hjelper deg med å utforske behovene dine, hva som er viktig for deg i hverdagen, og hva det innebærer å lede en BPA-ordning.

Verktøyet tar for seg flere sider ved personlig assistanse – ikke bare rettigheter – og kan være en nyttig hjelp når du vurderer om BPA kan passe for deg.

Besøk «Snakk om BPA!»

Hvorfor skal du velge BPA?

• Frihet og kontroll: Du bestemmer selv hvem som skal være dine assistenter, hva de skal hjelpe deg med, og når du trenger dem.
• Større grad av selvstendighet: BPA gir deg mulighet til å delta i aktiviteter og oppgaver som ellers ville være belastende, eller som du ikke ville kunne klare på egenhånd.
• Økt livskvalitet: BPA kan gi deg muligheten til å leve et fritt og likestilt liv på lik linje med alle mennesker i samfunnet.
• Avlastning for familien: Assistenter kan ta over en del av omsorgsoppgavene, noe som kan gi familien mer kvalitetstid sammen.

Hvem har rett til BPA?

Retten til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d. Hovedregelen er at personer under 67 år med et langvarig og stort behov for personlig assistanse har rett til å få tjenestene organisert som BPA.

Med langvarig behov menes et behov som varer utover to år. Med stort behov menes som hovedregel et behov for minst 32 timer assistanse per uke.

Hva hvis du har behov for mellom 25 og 32 timer?

Har du behov for minst 25, men mindre enn 32 timer assistanse per uke, har du også rett til BPA. Unntaket er dersom kommunen kan dokumentere at BPA vil medføre vesentlig økte kostnader sammenlignet med andre måter å organisere tjenestene på.

Har du behov for mindre enn 25 timer per uke, betyr det ikke at BPA er utelukket. Kommunen har plikt til å ha et tilbud om BPA også utover den lovfestede individuelle retten, og skal gjøre en konkret vurdering av hvordan tjenestene dine kan organiseres.

BPA handler om hvordan du ønsker å leve livet ditt

BPA skal være brukerstyrt. Det betyr at du bestemmer hvordan assistansen skal organiseres, hvilke oppgaver assistentene skal utføre og når assistansen skal gis, innenfor rammene av kommunens vedtak.

BPA handler derfor om mer enn praktisk hjelp. Ordningen skal bidra til større selvbestemmelse og mulighet til å leve et aktivt og selvstendig liv.

I rundskrivet om BPA fremheves ordningen som et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse. Det er dine individuelle behov for assistanse som står sentralt når kommunen vurderer tjenestene.

Hvilke tjenester kan organiseres som BPA?

Retten til BPA omfatter personlig assistanse, som blant annet kan bestå av praktisk bistand, opplæring og støttekontakt.

Retten omfatter også avlastning for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Helsetjenester som inngår i avlastningen omfattes ikke av selve BPA-retten.

Hva skjer når du fyller 67 år?

Har du fått innvilget BPA etter den lovfestede retten før du fyller 67 år, beholder du retten til BPA også etter fylte 67 år.

Er du over 67 år uten å ha fått innvilget BPA tidligere, omfattes du ikke av den samme lovfestede retten. Det betyr likevel ikke at BPA er utelukket. Kommunen kan fortsatt organisere tjenestene som BPA etter en individuell vurdering.

Hva med assistanse om natten eller behov for flere assistenter samtidig?

Den lovfestede retten til BPA omfatter som hovedregel ikke punktvise behov for assistanse om natten eller situasjoner der du i enkelte perioder trenger flere enn én assistent samtidig.

Har du derimot behov for kontinuerlig assistanse om natten eller kontinuerlig behov for flere assistenter samtidig, kan også disse tjenestene omfattes av retten til BPA.

BPA også når du ikke omfattes av den lovfestede retten

Du kan søke om BPA selv om du ikke oppfyller vilkårene for den individuelle retten i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d.

Kommunene har etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8 plikt til å ha tilbud om personlig assistanse organisert som BPA. Det betyr at kommunen også må vurdere BPA for personer som faller utenfor time- eller aldersgrensene for den lovfestede retten.

Ofte stilte spørsmål om BPA

Må jeg ha en bestemt diagnose for å få BPA?

Nei. Det er ikke en bestemt diagnose som avgjør om BPA er aktuelt. Det er behovet ditt for assistanse i hverdagen som står sentralt når kommunen vurderer hvilke tjenester du har behov for og hvordan de skal organiseres.

BPA kan derfor være aktuelt for mennesker med svært ulike funksjonsnedsettelser og livssituasjoner.

Hva kan en BPA-assistent hjelpe med?

En BPA-assistent kan bistå med mange av de praktiske og personlige oppgavene du trenger assistanse til i hverdagen. Det kan for eksempel være personlig stell, matlaging, handling, husarbeid, fritidsaktiviteter, trening, sosial deltakelse og andre gjøremål i og utenfor hjemmet.

Hva assistentene dine konkret skal bistå med, avhenger av behovene dine og rammene i kommunens vedtak.

Må jeg være arbeidsleder selv for å ha BPA?

Nei, ikke nødvendigvis. Dersom du ikke kan eller ønsker å ivareta alle arbeidslederoppgavene selv, kan arbeidslederrollen i enkelte BPA-ordninger ivaretas av en annen person på dine vegne eller i samarbeid med deg.

For barn er det vanligvis en forelder eller annen nærstående som ivaretar denne rollen.

Kan barn og unge få BPA?

Ja. BPA kan være aktuelt for barn og unge med funksjonsnedsettelse. BPA kan gi barnet større mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, være sammen med venner og delta i familielivet, samtidig som ordningen kan gi familien større fleksibilitet i hverdagen.

Les mer om BPA for barn og unge.

Kan jeg bestemme hvem som skal være BPA-assistent?

Ja. I en BPA-ordning bestemmer du hvem du ønsker som assistent. Du er med i rekrutteringen og velger personen som passer til dine behov, aktiviteter og hverdag.

Når du har BPA gjennom BPA Nord, er vi arbeidsgiver for assistentene. Den daglige ledelsen av assistentene ivaretas av arbeidsleder.

Kan BPA brukes både hjemme og når jeg skal ut?

Ja. BPA er ikke ment som en tjeneste som bare skal foregå hjemme. Det kan for eksempel være fritidsaktiviteter, trening, sosiale aktiviteter, handling, ferier og reiser eller andre deler av hverdagen.

Kan jeg ha BPA hvis jeg bor i omsorgsbolig?

Det å bo i en omsorgsbolig utelukker ikke i seg selv BPA. Kommunen skal vurdere behovet ditt for tjenester og hvordan disse skal organiseres ut fra din individuelle situasjon.

Dersom du ønsker BPA, kan du derfor be kommunen om å vurdere om tjenestene dine kan organiseres på denne måten.

Er BPA det samme som hjemmesykepleie?

Nei. BPA og hjemmesykepleie er ulike måter å få tjenester på. BPA handler først og fremst om personlig assistanse og brukerstyring, mens hjemmesykepleie i hovedsak er helsehjelp som ytes i hjemmet.

En BPA-ordning kan i noen tilfeller også inneholde enkelte enkle helserelaterte oppgaver dersom kommunen og du vurderer det som forsvarlig og hensiktsmessig.

Hvordan søker jeg om BPA?

Du søker om BPA til kommunen du bor i. I søknaden er det viktig å beskrive behovene dine gjennom hele hverdagen og hvordan BPA kan bidra til at du kan leve et selvstendig og aktivt liv.

Les mer om hvordan du søker om BPA, eller kontakt BPA Nord dersom du ønsker gratis og uforpliktende veiledning.